En stablecoin kan være fullt sikret og likevel mislykkes. Utstedere kan holde nok reserver til å dekke hver dollar i omløp og likevel avpegne hvis reservene ikke kan nås når de trengs. BIS påpekte dette i sin artikkel «On par: A Money View of Stablecoins.» De trekker analogien om at stablecoins er moderne ekvivalent til eurodollar, med onchain-private dollarinnskudd som erstatter offshore-innskudd. Tradisjonell bankvirksomhet opprettholder paritet gjennom sentralbankoppgjør, primære forhandlernettverk, stående repo-fasiliteter og en långiver som siste utvei. Stablecoins har ingen av disse mekanismene. Hvis det blir en rus, finnes det ikke noe terminmarked, ingen kredittfasilitet, og ingen mekanisme for å absorbere presset før det treffer reservene direkte. Analogien strekker seg utover eurodollar. I sin nåværende form ligner stablecoins wildcat-bankene i 1800-tallets Amerika. De opererer på tvers av fragmenterte jurisdiksjoner uten noen av de institusjonelle infrastrukturene som holder det tradisjonelle banksystemet stabilt. Men dette er samme utvikling som banksystemet selv har gått gjennom. Wildcat-bankvirksomheten var fragmentert, men førte til slutt til føderal tilsyn og konsolidering som gjorde systemet funksjonelt i stor skala. Reguleringen som kommer for stablecoins er det som også gjorde banksystemet funksjonelt i stor skala.